Dette har jeg aldri gjort før så det klarer jeg sikkert

Karbohydrater er viktig – vi må ikke å gå oss tomme, i hvert fall ikke på den første mila. Christen og jeg hadde hørt at det skulle være utrolig mye karbohydrater i god vin og stoppet kloklig innom polet på Hamar. Vi var på vei opp mot Hamar/Elverum til Magnes hytte som ligger rett i nærheten av Budor og Budorrennet, konkurransen vi skulle delta på morgenen etter.


Når man er så heldig å være del av et fellesskap som har bøtter av erfaring og kompetanse på smørning og glid er man trygg. Erfaringene til trioen Magne, Christen og Erik var garanti i seg selv for at en nybegynner som meg, ikke trengte å være bekymret for å ha dårlig ski på sitt første skirenn.


Jeg sov ca 2 timer natten før rennet, drømte jeg gikk på ski – uansett hva jeg glidet med, hadde jeg dårligere glid enn de andre. Tydelig at underbevisstheten var noe stressa. Det var ikke sengen til Magne sin sin skyld, den var upåklagelig, likeså velkomstmiddagen som Christen og jeg fikk når vi ankom hytta. 
Magnes hytte er et lite Soria Moria slott med fine små søte rom, toppet med en skikkelig intim smørebod i kort enden av hytta. Magne hadde tatt høyde for at to personer kunne preppe ski samtidig og utstyrt rommet med 2 nette smørebord. Vi fant raskt ut at hytta måtte bygges ut, betydelig, før det lot seg gjøre.

Kvelden brukte vi på å kose oss med karbohydrater og fett mens vi byttet på å preppe ski. Vi var innom alle tenkelige nettsider for smøre-tips. Vi hadde spilt stein, saks og papir kvelden før om hvem som skulle være igjen i Asker for å fange opp de siste og beste smøre-tipsene fra Askermiljøet. Erik kjørte opp på morgenen og var på plass på Budor før vi andre hadde stått opp. Vi hadde tett kontakt med Erik på telefon og la på det siste laget med festesmørning før vi dro til stadionområdet.


Vi møtte Erik som avtalt på skistadion, hentet startnummer, lett  oppvarming, skitesting m.m. Erik ga meg et par gode råd før start om bla. å bruke god tid på drikkestasjonene.  
En nybegynner som ikke har lært seg å stake ennå, går ikke 4,6 mil på glatte ski. Jeg testet skiene på stadion, de føltes glatte, men jeg turte ikke gjøre forandringer, men la på litt ekstra for å være på den sikre siden – sikkert bedre i løypa og oppe på fjellet tenkte jeg.


Var i dyp konsentrasjon med en siste stramming av skistøvler da høytaleranlegget informerte "da er starten i gang" hjernen skrek "stresse ned", fikk fatt i stavene, reiste meg opp, la maks tyngde på fraspark-foten og forventet å seile fremover mot horden som skjøt avgårde ut av stadion – ingenting skjedde – nytt fraspark litt roligere denne gangen – fremdeles ingenting – nytt fraspark, veldig rolig denne gangen - ja, hentet 20 cm på det frasparket, disse skiene blir som en drøm litt høyere oppe, tenkte jeg stille.


Jeg gikk i "svart" etter ca 20 minutter, null feste, totalt utslitt etter å ha forsøkt å stake meg frem på mine spede armer og overkropp.


Erik ga meg som nevnt et par gode råd om å bruke god tid på drikkestasjonene. Det rådet tok jeg! Jeg mer eller mindre lå over drikkebordet, funksjonærene nærmest tvang i meg saft og energidrikke. Det var som i en boksekamp der dommeren ser deg inn i øynene og sjekker om du kan fortsette kampen. Stønnet frem "trenger klister" men det var ingen hjelp å få.
Magne sa også et par kloke ord – underveis vil du ha perioder hvor du er veldig sliten, men det går over – perioder!!? – det går over!!? 
Jeg så for meg avisartikkelen dagen etter "Skiløper savnet på Budor" med livlige sitater fra funksjonærene på drikkestasjonene som – jeg husker jeg sa til Olav, han der, kommer aldri til mål.


Har aldri følt meg så alene. Jeg tror jeg gikk en hel klokketime uten å se en levende sjel.

Like før mål passerte jeg et par 80 åringer, selvtilliten gikk rett i taket. Jeg avsluttet med et par kraftfulle dobbelttak med fraspark inn mot mål og parkerte barnslig en 70 åring inne på stadion, tenkte litt på Pippi Langstrømpe og veldig fornøyd med å ha gjennomført og ikke minst - Jeg ble ikke sist.

PS! Dette var gøy! Meldte meg på Birken i dag, disse 70 åringene skal få kamp til døra.