Jakten på godfølelsen!

Følelsen etter en god hardøkt er uerstattelig, sies det. Uttrykk som godfølelse eller lykkefølelse blir ofte brukt om tilstanden etter en god hardøkt. Jeg lurer litt på dette!

Det er onsdag kveld og gutta møtes med hodelykt i sponsorklær på avtalt sted. Været er som vanlig regntungt, men tonen er lett og replikkene sitter løst. Etter en behagelig runde er det plutselig alvor. Drag lengde og pauser avtales, og så er det kjør!
 
Pulsen nærmer seg maks og jeg ser bare fire føtter foran meg som prøver å sprette i en slags rytme. Vi løper i bekmørket langs en bratt grusveg som aldri tar slutt, det tikker i staver mot grusen og jeg venter på at noen skal rope "JA". Du er ved smertegrensen og det er ikke akkurat behagelig, men det sies at dette gir en uslåelig godfølelse etterpå. Siste draget er i gang og beina begynner å bli stokk stive. Den indre stemmen sier - det holder nå, men du prøver å tenke positivet. Porten på Rustan skimtes i det fjerne, og endelig er draget over. Du hiver etter pusten, pulsen dunker tungt i hode, og du bøyer deg fram over stavene. Følelsen av å henge på stavene er ubeskrivelig god.

De som har greie på kroppen vår sier at det er endorfiner, kroppens eget naturlige dop, som gir en lykkefølelse etter for eksempel hard trening. Endorfin fungerer som signalstoff som fører til nerve-aktivering. Dette peptidet likner opiater og vil også ha liknende virkning. Ikke rart det føles fantastisk etter en hard treningsøkt!

En håndfull hodelykter stråler tusenvis av lumen på vei tilbake til Semsvannet. Praten går om lette og tunge bein, noen er oppløftet over en god økt, mens andre mer preget av blodslitet. Hoste, litt slim rundt munnen og stive legger hører med. Mange sjekker pulsklokka og konstaterer; dette var en real hardøkt. Tilbake på parkeringsplassen inntar en blandet følelse av lykke og trøtthet kroppen. En halvtime senere sitter jeg ved kjøkken bordet og ser ut i bekmørket. Fire store brødskiver og ferskpresset juice inntas - det smaker uendelig godt.  Ja, jeg kjenner en slags godfølelsen komme sigende, men må man trene så hardt for å få denne effekten av disse naturlige "opiatene"? Jeg har da kjent denne følelsen før – på lørdag hadde jeg en fantastisk tur over Bergsåsen og rundt Gupu hvor jeg kjente på noe av det samme.

"Mangelen på mosjon bryter ned ethvert menneskes gode form, mens bevegelse og metodisk fysisk aktivitet bevarer og forbedrer den" Platon, 400 f.Kr

Ja, så enkelt er det vel kanskje.....