Overgrepet i Italia

Konkurranseskiene mine ligger trygt forvart i skiposen på hotellet, og jeg er helt likegyldig til dagens smørning av ski. Vi skal ut å se på Marcialonga-løypene, kjenne på snøen, og forhåpentligvis bli litt klokere på hva vi skal legge under skiene den store dagen. Jeg skjønner at dette vil gå ut over glien, men kjenner at jeg ikke gidder å gjøre dette veldig nøye, lilla voksen, som er alt for varm for dagens føre, ligger i bølger og store bunker under skia. I kveld skal jeg bruke tid på konkurranseskiene, men akkurat nå gidder jeg knapt bruke korken.

– Du Fredrik, har du Madshus ski, spør Erik forsiktig, – ja, har lånt noen dårlige ski av Reidun, svarte jeg samtidig som jeg kliner på ennå litt mer smørning. Blir ikke glipptak i dag, slår jeg fast for meg selv.
– Det ligger et par Madshus i bilen, men de er ikke mine, så jeg lurte på om du kanskje har tatt feil. Erik er litt nervøs i stemmen, men han er fremdeles rolig, og har ingen aning om at han har 75,- kroner i tørrvoks liggende under skia sine…

Jeg ble selvsagt veldig, veldig lei meg.  Man ligger unna andres ski!
Erik hadde med seg 2 par konkurranseski. Konkurranseski er man redde for! Man får et slags kjærlighetsforhold til godskia

Ski man har jobbet med over tid, er det nærmeste man kommer en sexpartner, uten å ha sex. 
Vi pleier, koser, kjæler, prater, nynner, stryker, glider, smører og masserer dem, med kjærlighet og glede.  

Erik var sporty og tok det pent og brukte tid på å forklare at det ikke er sånn man smører ski. – Tynne lag Fredrik, korke skikkelig ut, nytt tynt lag, korke etc.

Erik fikk rekvirert en skiskrape, fikset skiene sine og fikk heldigvis en fin skittur, til tross for denne hjerteskjærende ufrivillig separasjonen av sine ski, som nettopp hadde blitt brutalt overfalt, ja, nærmest voldtatt på utenlandsreise i Italia. Hadde ski hatt mulighet for å gå til psykolog, kunne Madshus skia til Erik trengt en time eller to.

Husk! Ski har følelser de også.