Mens vi venter på nytt blogginnlegg mimrer vi litt mer fra Marcialongaturen 2016

Pizza i Italia….

Måneder i forveien tror vi han hadde gledet seg: ”Italiensk Pizza», gjerne bakt i stenovn” var en opplevelse han trolig så fram til med stor glede. Smeltet ost, oliven, pepperoni. Kanskje han til og med kunne bestille på Italiensk? "Posso Ordinare la Pizza?" Kan jeg få Pizza vær så snill?

Alt lå til rette for denne herlige Italienske retten da vi inntok den aldrende alpejegerens spartanske spisested på 1600 meters høyde nær Lavaze. At han nettopp hadde sjekket og forkastet to andre restauranter i nærområdet like før der de faktisk serverte pizza lar vi ligge. Han var pådriver for valget av akkurat dette spisestedet.

Etter mange runder på langrennsski var appetitten på topp. Solen skinte fra klar himmel ute. Sulten gnaget topptrente kropper og rundt bordet gikk praten lett med to karafler rødvin servet i vannglass. Fra nabobordet gjallet det Italienske drikkeviser fra lokale størrelser. Det var god stemning høyt i Dolomittene denne formiddagen.

Det er på bakgrunn av den rå, hjerteskjærende og nærmest ut av kroppen-opplevelsen han opplevde at vi mimrer om dette nå. Vi skal la være å rippe opp i tidligere episoder med denne karen. Leie av Mercedes Vito og tykksmøring av andres racingski. Vi lar de minnene bli begravd i Italia, og ordet "buss", for vi har lært at hver gang ordet “buss” og “ikke mine ski” blir gjentatt, forsterker og lagrer det bare episoden sterkere.  Så enstemmig bestemte vi oss da for å legge lokk på disse spesielle episoden og ikke minne han på dette..., med bussen..., og "ikke mine ski", og de greiene der, så vi går da direkte til begivenheten og de formildende omstendigheter.

Lunsjen vi skulle få servert var kjærkommen, selv om vår ankomst var i seneste laget for stedets kjøkken. 

Etter å ha prøvesittet stoler ute i solen, ute under tak og så inne rundt ett stort bord, bestilte vi alle som en rødvin og italienske småretter. – alle, bortsett fra han, ja han som kun spiser pasta «Al dente», den nå så omtalte gastronomen, som satt midt på bordet. De andre skiløperne fornøyd med rødvin i vannglasset og tanken på at mat snart skulle bli servert.

Restauranteieren, Alpejegeren, den hyggelige eldre italieneren og eieren av det pittoreske spisestedet venter nå bare på han, – han, bruker svært god tid, studerer menyen som er på Italiensk, som om han leste en bestselgende krimbok, det nærmest var umulig å legge bort. Når lesestunden og studieperioden var over, la han ned menyen, tenkte hardt, tittet ned i gulvet, opp i taket, tittet lekent på den lett trippende, men tålmodige eldre Italieneren som skulle ha tatt bestilling fra de andre gjestene også.

– Pizza!  – jeg ønsker meg Pizza! Fredrik var steintøff – han gikk ikke for deilig italiensk parmaskinke og fruktig oliven, han gikk for stekt deig, smeltet ost, pepperoni og gjerne litt svart tørr oliven strødd imellom. 

Vi andre tittet litt skyldbetynget på hverandre, angret nok litt vårt valg av den foreslåtte italienske lunsjen, kanskje litt misunnelig også. Vi så for oss skinke, fersk oliven, focacciabrød, smakfull ost  og andre herligheter dandert på store treplater som skapt for å deles blant ett stort følge, men – for sent å angre nå.

Det tok nok ikke mer en 5 sekunder før restauranteieren, Alpejegeren, den hyggelige eldre italieneren og eieren av det pittoreske spisestedet kom med svaret til han. Jøss, her var det humør. 

I det svaret kom ble det musestile i restauranten.…..Pizza? Ha ha ha. Restauranteieren lo. Ha ha ha. Sa du Pizza? Den hyggelige eldre italieneren knegget på Italiensk, Pizza, no no no. Ha ha ha. Pizza? Den samme mannen, Aplejeger av rang var klarrøstet og tydelig; Pizza NO!

Fredrik som var sulten takket raskt ett stille ja til å dele italienske småretter med oss andre. Drakk rødvin fra vannglass og glemte nok kanskje denne opplevelsen. Vi andre henter den fram når vi ønsker å trekke på smilebåndet en gang iblant og mimre fra Italiaturen 2016. Pizza, her i Italia? ha ha.

For erfarne blogglesere kan innlegget vekke minner fra tidligere publiserte Italiaminner. Det stemmer på en prikk......Dette var plagiert i all sin herlighet....cman.